Solidaritetsteppet
– Et kollektivt kunstprosjekt under konstruksjon
Teppets mål: 4 meter i bredden og 5 meter i lengden, og det fortsetter å vokse.
Solidaritetsteppet bygger videre på arbeidet til LAGs jubileumsbok fra 2018: «I dag er fortsatt alltid», med undertittelen «Mange små mennesker, på mange små steder som gjør små ting, kan forandre verden». Dette siste sitatet, kreditert den uruguayanske forfatteren Eduardo Galeano, danner et bakteppe for dette prosjektet.
Våren 2019 ble Ingrid og Astrid Fadnes, på vegne av Latin-Amerikagruppene, invitert av Office for Contemporary Art Norway (OCA) til å lage et bidrag til utstillingen «Actions of Art and Solidarity». Begge aktivister i Latin-Amerikagruppene, de er søstre – ingen av dem er kunstnere.
Mens en bok har en start og en slutt, er ønsket med teppet å lage noe fysisk som kan vokse over tid og bli til gjennom kollektive prosesser. Målet med verket å visualisere arbeidet og dedikasjonen til et stort nettverk av folk som beveger seg, både fysisk og politisk, sammenbundet av ideen om at det er mulig å organisere seg for å endre verden.
Solidaritetsteppet består av flere deler; et fysisk lappeteppe, tekster, lyd og en nettside. Alle med tilknytning til Latin-Amerikagruppene, LAG-aktivister, medlemmer og samarbeidspartnere – i dag og historisk, inviteres til å bidra. Lappene er laget av alt fra biter av tekstil, vesker og klær, bearbeidet gjennom trykk, maling og broderte sitater, ord eller motiver. De er laget av slitte t-skjorter fra brigadeopphold, det halvferdige armbåndet som ble laget på et møte, en symbolsk caps, en bit av et flagg som ble utvekslet med kamerater eller slagord fra en marsj som broderes inn i et stoffstykke. Tekstene varierer i lengde og form, og kan leses i denne katalogen.
Lyden knyttet til lappene kan høres på soundcloud-kontoen «Lappeteppe».
Bidragene visualiserer minner og menneskemøter, representerer glimt av hverdag – eller trekker store linjer til grenseløse kamper. Teppet har blitt til i ei tid hvor vi ikke har kunnet møtes fysisk, men gjennom digitale kunstkollokvier, kommunikasjon over e-post og meldinger og lappefrakt i posten, har rundt 170 aktivister og medlemmer så langt bidratt med sine historier. Samlet danner lappene en større fortelling, satt sammen av alle de små fortellingene om solidaritet.
LAGs solidaritetsarbeid
Flere av bidragene til Solidaritetsteppet er sendt fra Latin-Amerika. Helt siden LAG ble stiftet på slutten av 1970-tallet, har det politiske arbeidet vært forankret i samarbeid med kamerater i Latin-Amerika. En rød tråd i organisasjonens over 40 år lange arbeid, er kampen for demokrati, selvråderett og mot imperialisme. Solidaritet og grunntanken: «si tocan a unx – tocan a todxs» – «om de tar én, så angår det oss alle», er kjernen i LAGs arbeid, og solidaritetsbrigader har vært organisert siden 1983. Siden den gang har hundrevis deltatt på LAGs brigader i Nicaragua, El Salvador, Guatemala, Chiapas (Mexico), Bolivia, Brasil, Honduras og Colombia. Solidaritetsbrigadene har endret seg opp gjennom årene, fra å være rene arbeidsbrigader til å fokusere mer på politisk skolering. Fredskorpset – i dag NOREC – har vært, og er, en viktig støttespiller. De har også vært en pådriver for å utvide brigadeprosjektet fra å bare inkludere folk fra Norge som reiser til Latin-Amerika, til å bli organisert motsatt vei, og ikke minst mellom organisasjonene i Latin-Amerika.
Å sy kan være en politisk handling
Ordet for å veve, er på spansk tejer, og betyr noe langt dypere enn den konkrete handlingen. Ordet blir blant annet brukt for å beskrive hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal være. Tejemos comunidad (vi vever community), tejemos resistencias (vi vever motstandskamp), tejemos historias (vi vever historier), eller det viktige el tejido social, som er noe slikt som hvordan samfunnet er bundet sammen. Et flettverk. Kapitalisme, undertrykkelse, rasisme, imperialisme, krig og utbytting kan alle ødelegge el tejido social – flettverket vårt. Derfor må vi ta vare på det. Veve det sammen, tett, sterkt og motstandsdyktig.
I flere organiserte grupper i Latin-Amerika, er det å veve noe mer enn en praksis, det er også verktøy for å forstå komplekse samfunnsstrukturer. Å veve og å sy, kan i seg selv være en motstandskamp.
Et kjent eksempel er arpilleras, sammensydde stoffbiter i sterke farger og figurative motiver. Teknikken ble blant annet utbredt under militærdiktaturet i Chile. Kvinnegrupper organiserte seg med kirka for å sy arpilleras, bilder i tekstil som avdekte den pågående politiske undertrykkingen, volden og overgrepene, men også hverdagshistori – er. Arbeidene ble solgt, og ble dermed både et verktøy for formidling, samtidig som det ga kvinnene en tiltrengt inntekt.
I dag ser vi hvordan en stadig mer slagkraftig og synlig kvinne- og LHBTQI-bevegelse i Latin-Amerika, tar i bruk broderi for å visualisere og å synliggjøre vold og drap. Flere feministkollektiver broderer navnene til våre drepte søstre, og i mangel på et rettferdig rettssystem, er det ofte broderiene som forteller om forbrytelsen og forbryteren. En lignende synliggjøring av undertrykkelse skjedde i etterkant av de massive demonstrasjonene i Chile i 2019 da over 350 mennesker mistet et øye etter sammenstøt med politiet. To chilenske kunstnere tok initiativ til et kollektivt verk for å «åpne» øynene på nytt – gjennom broderi. Over 800 bidrag fra ulike steder i Chile, men også fra Argentina og Brasil, ble laget. Senere ble verket hengt opp på Museo de la Memoria y Derechos Humanos i Santiago, et museum dedikert til å minnes de brutale årene under militærdiktaturet fra 1973 til 1990. Det går en rød tråd mellom motstandskampen da – og nå.
Dette lappeteppe er ikke begrenset av våre evner til å sy, strikke eller å veve. Det er ingen ferdighetskrav eller estetiske begrensninger. Å gjøre noe kollektivt – sammen – og å visualisere de mange små historiene våre, kan fortelle noe større, og vi tror på at det kan styrke felleskapet vårt. Vi vil rette en stor takk til alle som har brukt tid, krefter, hender og hode, for å bidra til vår kollektive fortelling. Lappeteppet er ikke ferdig. Verket vil fortsette å vokse, slik kampen fortsetter. Nye solidaritetsbrigader, barrikader, kampanjer for å få politiske fanger ut av fengsel, kvinnemøter, abortkamper, politisk skolering og kunnskapsbygging er ikke bare en del av fortida, det er der vi står akkurat nå, og det er veien vi går. Lappeteppet handler om noe mer enn å vise solidaritet – det er å gjøre solidaritet. Det er helt konkret, og mer enn ord. Dette er vår historie. En historie under konstruksjon.
Av: Ingrid Fadnes og Astrid Fadnes, Oslo/Molde januar 2021