Amelia

Maria

Amada

Emilia

Maria Angela

Georgina

Mercedes

Fernanda

Adaluz

Tomasa

Ana

Rosita

Silvia

Alba Estér

Mikaela

Gloria

Inés

Marta

Sara

Helena

*

Jeg finner den på toppen av en pappeske i boden min på Tøyen. Dagboka mi fra høsten 2005, den er fylt opp av mer tekst enn jeg kan huske at jeg skrev. Sidene tar meg tilbake til landsbygda i Chiapas, til irrgrønne daler og bilturer på åpent lasteplan med vind i håret, til elver som vi svømte i, vaska klær i, som vi krysset med bil, eller til fots om det var for mye vann, enten det var dag eller natt.

*

Jeg leser om deg, den gamle kvinnen med langt hår og hvit bluse med broderier rundt kragen, du sitter på en trestol og selv om overkroppen er bundet fast i ryggstøtten, klarer du ikke å holde deg oppreist, du faller framover. Du blir båret over den strie elva ei kullsvart natt, du trenger legehjelp. Fikk du hjelp? Hvor er du nå?

*

Tekstene handler om dans og om alvor, om grytidlige morgener over åpen ild på kjøkkenet, om alle samtalene på litt fomlende spansk, de som handlet om politikk og om hverdagsliv. Jeg leser om måltidene, om maislefse, bønnestuing, kyllingsuppe, egg, tamales, kaffe, dere serverte oss det beste dere hadde.

*

Ordene beskriver omsorgen dere ga meg da jeg var syk, da dere sto rundt meg i senga jeg lå i, da dere med ritualer ventet på at jeg skulle bli frisk sånn at dere kunne følge meg videre, jeg var så travel, jeg skulle alltid videre. Hvor er dere? Hva gjør dere nå?

*

Jeg leser navnene på landsbyene jeg reiste til og jeg dras tilbake, til Roberto Barrios, til Chulum Juarez, til San Marcos. Jeg prøver å skille den ene fra den andre, veiene, åsene, maisåkrene. Landskapene, de lever i meg. Elvene, sola.

*

Navnene på kvinnene jeg møtte, deres navn, jeg leser dem høyt. Husket jeg å skrive ned alle den gangen? Jeg lukker øynene og ser dere foran meg, små barn, unge, voksne, gamle. Dere har sterke ansikter. Plutselig blir jeg redd for å glemme, for å huske noen av dere, men for å glemme andre. Får dere vite det, om jeg har glemt noen? Hva skjer hvis jeg glemmer noen? Jeg kan ikke glemme

Jeg ønsker sånn å vite hvor dere er

Hva gjør dere nå?

*

Dere. Dere er kvinnene med den opprørske verdigheten.

Las mujeres con la dignidad rebelde.