«Skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg vil aldri bli rik. Det er ikke bra for en. De rike ser ofte bare oppover, ikke rundt seg. Opp mot mer rikdom, flere ting og drømmer om enda større og enda bedre. Er du styrtrik dør du som du blir født. Helt naken. Det er nettopp vår lidelse som har gjort oss så sterke som vi er i dag. Så hvis du aldri har støtt på en lidelse, hvilke styrker har du da?»

-Maria Cardoso de Novais, 2016, aktivist i MST,  bosatt på tidligere okkupert jord.

Dette sitatet har jeg tenkt mye på under koronapandemien. Maria fikk meg til å tenke på rikdom på en ny måte. Penger og rikdom blir som regel fremstilt som et privilegium, men er det kanskje heller en forbannelse? Maria argumenterer for at lidelse kan skape samhold og styrke, noe som har vært essensielt den siste tiden for å finne balansen mellom å beskytte folkehelsa, men samtidig unngå samfunnskollaps. Dessverre har pengejag og egoisme gjort denne kampen vanskelig. Enkelte har sett sin mulighet til å berike seg enda mer og tar ut enorme aksjeutbytter, nyter godt av husleier eller presser opp priser på livsviktig smittevernsutstyr, imens hopetall isoleres i sine hjem verden over uten inntekt. Den verste pesten i denne pandemien har på mange måter ikke vært et virus, men penger. Den spanske oversettelsen for norske kroner har aldri vært mer illustrerende.