MAGÔ PRESENTE – AGORA E SEMPRE

Den 27. januar 2020 skrev jeg dette på instagram kontoen min:

«Et drap er ikke et drap. Å frata noen livet er å rive bort, lyset, smilet, latteren, sangen, krøllene, lukten».

Jeg skrev dette i etter å ha mottatt nyheten om at en venninne av meg ble revet bort fra denne verden av en femicida – en kvinnemorder – en som dreper kvinner fordi de er kvinner.

Videre skrev jeg:

«Magô, vår kjære Maria Gloria, den varmeste, den som alltid fikk oss til å le, til å kjenne oss velkommen, den som visste at samhold og sterke bånd mellom mennesker er noe som må dyrkes».

Jeg har skrevet flere ganger om femicide – drap på kvinner fordi de er kvinner. Jeg har lest artikler, avhandlinger, bøker, sett film, tenkt, spurt, skrevet, men alltid med en viss distanse. Da Magô ble tatt skrev jeg:

«I dag ble jeg revet ut av statistikken over kvinner som blir voldtatt og drept hver eneste dag. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle lese gjennom artikkelen om deg, hvordan ville jeg ha skrevet det? Vil jeg noen gang kunne skrive om deg Magô? Vil det være mulig å beskrive et dyptpløyende problem når du ble en av dem vi hører om hver dag?»

Etter dette skjedde forsøkte jeg å skrive, eller spørre meg selv hvordan jeg kan skrive – om noe som er så nært. Og som skaper så dypt raseri og frustrasjon. Få uker i forveien hadde jeg vært på et kvinnemøte i Chiapas, etter invitasjon fra zapatistkvinnene. De sa at vår viktigste oppgave er å holde oss i live. Vi klarte ikke å holde deg i live Magô. Da jeg leste om deg fornektet jeg det som hadde skjedd:

«Jeg nekter å tro det jeg leser, jeg vil endre døden din. Jeg vil bestemme en annen slutt. Alt annet – bare ikke dette».

Jeg kan enda huske at jeg leste nyhetsartikkelen om deg, og først leste at du var påkjørt av en bil. En bilulykke kan jeg håndtere, fordøye, gråte over, men jeg kunne ikke bære den sorgen over å vite at du ble tatt fra oss Magô – på den verst tenkelige måten.

«Jeg forsøker å huske deg og det jeg kjenner mest av alt er lukten din».

Mago luktet alltid urter. En eim av skog, av natur – det hang som en hale etter deg. Alltid. Da du forsvant ville jeg synge navnet ditt:

«Magô Magô Magô! Quero cantar seu nome, ninguém vai esquecer, tu sigue dançando, ninguém pode mexer. Ninguém pode com você, tu luz, teu sorriso, tu cabelo lindo e livre. Nunca conheci alguém como você. Magô Magô Magô! Essa noite estou na roda com você».

Men jeg klarte ikke, jeg kunne ikke engang si navnet ditt. Jeg forsøkte å fortelle om deg, men hver gang navnet ditt presset seg opp fra magen, via halsen, så stoppet du som en stor ball. Du kom ikke ut. Jeg ville ikke slippe deg ut. For om jeg slapp ut navnet ditt var det som å bekrefte at det var deg. At du var død. Jeg ville ikke det. Det har tatt tid, og det første steget jeg tok var å brodere deg. Kvinner som broderer femicide sier at de gjennom nål og tråd oppretter en direkte forbindelse med den kvinnen som ble revet bort. Gjennom tråden kommuniserer jeg deg. Gjennom å håndtere din død, med hjelp av tråd, og nål, og sakte sting opp og ned gjennom hvit stoff, tatt med fra Guatemala, så ble du til.

Neste steg var å spørre Mestre Jaime fra Capoeiragruppa Paraguassu om han, om de, kunne synge deg. Det er vanskelig, fordi du betydde så mye for alle oss. Du var capoeira. Å være i en roda med deg, å danse seg gjennom berimbau, tambor, agogô og pandeiro er noen av mine sterkeste minner fra asfaltjungelen i São Paulo:

«Tudo meu amor para todas as e os Paraguassus. Ninguém cuida das pessoas e nossas vidas como vocês. Quero cantar lentamente desde aqui, espero que chega a voz que diz: nunca mais, nenhuma mais, nenhum mais. Amo vocês»

Og Paraguassu spilte inn en capoeira låt på Ilha Itaparaica i Bahia. Magô nå synger vi deg.

Homenagem à Magô

Moça bonita porque você foi embora
Deixou muita saudade, assim pelo mundo afora.
A sua memória abalou a terra, abalou o ar, abalou o fogo, abalou o mar.
Na terra ela nasceu, no mar ela se banhou, no fogo se purificou, no ar ela respirou.
Que saudade da menina
Que saudade de Magô
Com seu coração gigante a mãe terra encantou
Na leveza da sua alma
Na alegria do seu amor
Foi embora pra bem longe
Pertinho de nosso senhor
Hê hê Magô, hê hê Magô
Saudade da tua alma
Saudade do teu amor