– Det er viktig for oss å vite at vi ikke er alene i denne kampen. Vi har verdighet, historien friskt i minne og vi gjør opprør. Men vi tar en risiko, og trenger å vite at det er flere med oss, sa Berta Cáceres da vi intervjuet henne i desember 2015. Cáceres grunnla urfolksorganisasjonen Copinh i 1993, Consejo Cívico de Organizaciones Populares e Indígenas de Honduras, og motarbeidet vannkraftprosjektet Agua Zarca. Prosjektet skulle demme opp elva Gualcarque, ble påbegynt uten å konsultere de som bodde i området og ville frata urfolk tilgangen til elva. Berta Cáceres anmeldte selskapet for brudd på internasjonal lovgivning. Hun sto i bresjen for protestene mot demningsprosjektet. Som en av Honduras’ fremste forkjempere for miljø- og urfolksrettigheter mottok hun dødstrusler, og ble oppfordret til å la være å motarbeide demningsprosjektet. Da vi møtte henne var det i skjul på en suite på et av Tegucigalpas fineste hoteller, et opphold finansiert av dem som hadde invitert henne til byen. Berta sa hun ikke kunne oppholde seg på samme sted over tid. Hun fortalte oss at de lokale, nasjonale og internasjonale solidaritetsnettverkene gjorde at hun følte seg tryggere, men samtidig visste hun at hun var i fare, at livet var skjørt.

Tre måneder seinere, i mars 2016, ble Berta Cáceres skutt og drept hjemme hos seg selv. Attentatet framkalte sinne og sorg utover det amerikanske kontinentet, og hos oss i Norge. I dag ledes Copinh av Berta Cáceres datter, Berta Zúñiga Cáceres.

¡Berta vive! ¡Berta presente!