Chulel

Noe av det viktigste jeg lærte på brigade handlet om naturens egenverdi. Frem til møtet med zapatistene tenkte jeg at det å leve miljøvennlig handlet om å utvikle nullutslippssamfunnet. At vi først og fremst skulle kjøpe miljøvennlig, bygge miljøvennlig, skape miljøvennlige arbeidsplasser og utvikle teknologi for å bli et miljøvennlig samfunn.

Å ta vare på naturen rundt oss er ikke kun for vår egen vinning. Det handler ikke bare om hvordan vi kan bruke jorda på en mer miljøvennlig måte. Det handler om å leve sammen med naturen. Noen ganger er det å la den være, å ikke ødelegge ei myr eller bygge nok ei blokk. Noen ganger må vi bremse kjøping, bygging og vekst.

Det er politisk, men for meg ble det først og fremst personlig. Etter brigaden gjenoppdaget jeg gleden i å være ute, som på ski eller gåtur. Å sette pris på sola i fjeset, frisk luft og lyden av trær.

Lappen er et prøvetrykk fra et verksted vi var på i San Cristóbal, Chiapas da vi var på brigade i 2013. Chulel er et begrep på tzotzil som kan oversettes til sjel eller ånd.

Sånn som jeg forsto det da, tenker mayaene i Chiapas at man finner chulel hos alt levende, planter, dyr, mennesker, men også i fjellet og elva.

Det inviterer til en respekt for naturen som er fin å ha med seg videre.