No a la minería, sí a la vida

Høsten 2017 dro 11 norske brigadister til Colombia – som den andre brigaden i LAGs historie. Vi bodde i ulike lokalsamfunn i den sørøstlige delen av landet, henholdsvis i «fylkene» Cauca og Nariño. Jeg tilbragte mye av tiden i sistnevnte fylke. De massive Andesfjellene som går hele veien gjennom Sør-Amerika, går også gjennom Nariño. Dette har flere konsekvenser – det er enormt vakre områder med fjell og frodige daler – og fjellene er fulle av skatter som mineraler og metaller. Verdenssamfunnet er avhengige av disse skattene for å kunne fortsette med det forbrukersamfunnet vi lever i i dag – og dette får dessverre konsekvenser for de som bor i områdene.

Jeg bodde med en familie i den lille kommunen San Lorenzo – hvor det tidlig ble tydelig hva som opptok bygda. Sønnen i familien, Leandro, var svært aktiv i arbeidet rundt paraplybondeorganisasjonen CNA i nærområdet, og fortalte stadig historier om da det sør-afrikanske gruveselskapet Anglo Gold Ashanti hadde kommet til bygda for å starte opp gruvedrift i nærområdet. De hadde lovet ut jobber og forsøkte å bestikke de nærmeste naboene til området med både penger og andre goder, for å få dem på sin side. Leandro forklarte at på dette tidspunktet var det ingen som hadde noen formening om hva konsekvensene for gruvedriften ville være for nærområdet, så folk var positive. Etter hvert forsto man hva dette kunne bety av forurensing av vannløp og elver, og konsekvensene det kunne ha for småbøndene, og lokalsamfunnet klarte midlertidig å kaste gruveselskapet ut av bygda.

17. Desember 2017 skulle folket i San Lorenzo, Nariño gå til valglokalet for å stemme for eller imot gruvedrift i kommunen. Dette skjedde dessverre ikke, da finansdepartementet påsto at det ikke fantes midler til å gjennomføre folkehøringen. Dette på tross av at kommunen ville finansiere høringen selv. Folkehøringen ble utsatt flere ganger, i påvente av midler til å kunne gjennomføre.

Hadde folkehøringen blitt gjennomført, og flertallet hadde stemt nei, ville San Lorenzo med loven i hånda kunnet kastet ut gullgruveselskapet AngloGold Ashanti fra kommunen, hvor Norge har investeringer gjennom Statens pensjonsfond utland – Oljefondet.

I Cajamarca, Tolima, ble det gjennomført en folkehøring tidligere på året i 2017, noe som førte til at AngloGold Ashanti måtte stenge gullgruven de hadde i kommunen.

Det colombianske folket ønsker ikke gruvedrift i områdene de bor, men staten vil mer enn gjerne ødelegge for liv og vann, og saboterer dermed folkets rett til å gjennomføre disse høringene. Hva er poenget med å ha flotte lover når de ikke blir fulgt?