Del Sueño a la Ceiba

Nordic Black Theatre på Parkteatret i 1999

Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet

Teatergruppen fra Chiapas ble invitert til Norge av Lene Lothe i LAG. Hun kjente og tok kontakt med Gitte Dæhlin. Gitte tok kontakt med Nordic Black Theatre (NBT). Jarl Solberg og Anne Beate hadde vært i San Cristóbal flere ganger og kjente situasjonen der godt. Var engasjert og forpliktet av det og av Gitte, og mobiliserte for å sikre gjennomføringen. Lene ble tilbudt NBT sin organisasjon og NBT tok vertskapsrollen for teaterdelen. Gitte koblet på Jose (fra Peru) som bodde i Danmark (fra det utvidede Odin-teatret). Teatergruppen kom med en nokså uferdig forestilling og det ble bestemt at NBT og Gitte skulle bidra til å løfte forestillingen. Gitte tok selv ansvar for scenografien. Nordic Black Theatre bistod med scene og teaterskolens studenter og Rocco Petruzzi. Rocco jobbet videre med teatergruppens forestilling. Og Jose ble engasjert til 2 ukers workshop i kirka (Vi fikk låne Paulus Kirke fordi presten Grete var engasjert i Guatemala og Chiapas) og de jobbet i skråningen av Ekebergåsen hvor de jobbet med stemmekraft (de var lavmeldte). Rocco jobbet videre med forestillingen og sammen med gruppen skrev de våre elever inn i forestillingen.

Gitte sa at de tok den med tilbake og turnert med den lokalt. Men hvordan dette gikk kan vi ikke noe om.

Forestillingen ble dokumentert av SoL&Måne på VHS av Derek Bateman, Neon Productions. Nordic Black Theatre har den i sitt arkiv.

Involverte i teaterforestillingen:
Gitte Dæhlin
Rocco Petruzzi
Jose Domingo Yabar Masias
Anne Beate Hovind
Jarl Solberg

LA CEIBA

en lue er ikke lenger bare en lue –
en saks – et stoff – og litt rød trå
og så litt mer og enda litt mer og så
er det ikke mer en lue
men et symbol
EZLN

en logo er ikke lenger bare en logo
en saks – en nål – en svart silketråd og tålmodighet
sting for sting – step by step – og litt mer og så
fra svart til blå
er det ikke mer en logo
men et samlende symbol
på bevegelse og
SAMSKAPELSE

et gammelt silketørkle og gamle knapper
skapes om til fargerike blomsterhav
klippes – formes – syes
knappene glitrer gult som gull i maiskolben
hun gir oss en hemmelig hilsen
en gave vi må huske på nytt
og på nytt og nå på nytt igjen
uten meg er dere ingenting
jeg er symbolet
jeg er MODER JORD

Del Sueno a la Ceiba
drømmen tilbake i tid om treet ceiba
om forestillingen den gang da i 1999
minnene strømmer på
og bildene lever videre
det er lov å drømme
synger drømmene til oss
uten meg er dere ingenting
husk det
denne drømmen er om livets tre
symbolet
på FRIHET

en gul rose fester seg øverst i hjørne
sola ser oss – med et åpent og litt trist blikk
uten meg er dere ingenting
sier sola – husk det
og ta imot det
og la Luna smiler lurt og
sender en fjær gjennom luften
en hilsen
og en takk fra en signatur
av skapelse
og et symbol
på KJÆRLIGHET

fra det formløse kommer form
de første krystallene formes til hav av iskrystaller
universets symfoni gjennom vannspråket
i snøkrystaller og regnkrystaller
ingen like
alt er vann
vann til alt liv – alt levende – all skapelse
den store sirkelen
som puster de store spiralene midt
i hjertet av stjernehimmelen
som roper til oss
hvisker til oss
i hvert innpust og hvert utpust
VI ER ALLE ETT
HUSK DET

Av: Hege Gabrielsen

“Fra Sør med Frihet Håp og Kjærlighet”

Jeg husker tilbake og minnene strømmer på…..
“Del Sueño a la Ceiba” og 1999….. ….. ….. ….. …
Året da jeg tok på meg en svart strikkemaske for aller første gang.
Ja det var da..
Jeg ser det nå.
Den aller første maska.
Og den var svart.
Det var også første gang jeg fikk oppleve at teater kunne være mer enn
bare vanlig teater som i underholdning.. skuespill og scene
Teater kunne også være sterk og klar som livet selv.
Og livet.. det var denne uimotståelige lukten av:

F r i h e t

Frihet når zapatistene ropte:
“¡VIVA LA LIBERTAD!” og vi svarte: “¡VIVA!”
Frihet når de ropte: “¡VIVA LA DEMOCRACIA!”
Og vi ropte tilbake: “¡VIVA!”
“VIVA LA REVOLUCIÓN!” og fordi masken.. som på dette tidspunktet var
blitt både varm.. tett og klødde som besatt gjorde at vi naturlig nok hylte
ekstra høyt tilbake: “¡VIVA!¡VIVA!¡VIVA!”
Lite visste jeg da at dette frigjørende øyeblikket skulle komme til å bli
retningsgivende for meg. Jeg var helt fersk student på Nordic Black
Theatre school og ingen hadde noensinne sagt til meg at det var dette
som var greia før nå!
Det var en fantastisk og unik tid i møte med mange mennesker som
inspirerte meg og en ny grenseløs verden som har satt sine dype spor.
21 år senere hører jeg Rocco`s “Maravilloso!” og tenker:
Se som han stråler nå
Fornøyd hver gang han får minnet oss om at det er lov å drømme…
Så jeg drømmer om en ny og vakker VÅR..
Jeg drømmer om gode sterke bølger og bevegelser..
Jeg drømmer håp.. båt.. himmel og hav

Av: Loan TP Hoang- April 2 0 2 1