NICARAGUAS PENGEREFORM 1988.

Da vi var i Nicaragua i januar og februar 1988 på kaffeplukking, så vi tydelig effektene av både krigen mot de USA-støttede styrkene CONTRAS, av boikotten og den økonomiske krigføringen, og de generelle økonomiske utfordringene i Nicaragua, som jo var ett av de fattigste landene i Amerika i utgangspunktet. Det var mangel på alt; bensin og reservedeler. Det fantes ikke tomflasker, hovedsakelig på grunn av boikotten, så folk handlet øl, vin og rom i gjennomsiktige plastposer. Når de skulle hjem fra byen med dette så kunne det bli ganske tragikomisk bakpå lastebiler (busser fantes ikke) på humpete veier…

Det var skyhøy inflasjon i tillegg til mangelen på varer. USA og CIA hadde en aktiv tilstedeværelse, og plutselig en dag fikk vi vite om den superhemmelige pengereformen der sandinistene byttet den inflasjonsherjede GAMLE Cordobaen – med den NYE Cordobaen. Jeg tror folk fikk tre dagers varsel for å dra til banken og veksle gamle penger til nye. Planen ville gjøre det vanskelig for CONTRAS da de var i fjellene og å få vekslet inn nye penger ville ikke bli lett.

Nicaene var den gang veldig stolt av at de hadde klart å planlegge og gjennomføre dette uten at CIA oppdaget det. De hadde laget seddelstøpeplater på Cuba uten å bli oppdaget, og fraktet dem til Nicaragua i tide. Selv om inflasjonen gikk ned fra 13109 prosent i 1987 til 240 i august 1988, så raknet effekten likevel på grunn av orkanen Juan høsten 1988.

Det vi fikk høre om pengereformen var dels at folk fortalte om at de måtte ha med seg store mengder med pengesedler for å handle vanlige varer. Tankene gikk til Tyskland etter første verdenskrig når de snakket om å fylle plastposer med penger for å kjøpe brød. Det ble oppfattet som en viktig del av revolusjonen på flere nivå. For det første så ble CONTRAS avskåret fra likvide midler, – på kort sikt – fordi det var vanskelig å dra ned fra fjellene på kort varsel. For det andre betydde det at kontantene til en del rikfolk og jordeiere ble delvis verdiløse fordi det var begrensninger på hvor mye man kunne veksle inn i nye Cordobaer. For det tredje mistet USA og CONTRAS muligheten til å bruke store mengder kontanter til å destabilisere økonomien. Men kanskje det viktigste var stoltheten over å ha gjort dette uten at CIA oppdaget og fikk hindret det. Slik beskrev nicaene det selv.