Compañera Magô

Den 13. til den 16. august 2020 organiserte LAG «Compañera Magô – for helbredelse og kamp. Et LAG møte for kvinner, femmes, trans, intersex og ikke-binære» på Heggli gård (Nannestad).

Møtet bar navnet til vår søster, kamerat, danser og capoeira Maria Gloria – Magô, som ble drept 26. januar 2020. Magô er en av mange vi ikke vil, kan eller må miste. -Vi må holde oss i live, sa zapatistkvinnene på sitt første internasjonale kvinnemøte i mars 2018. Kampen for å holde oss i live – leve og å kjempe, var kjernen for møtet.

Møtet ble innledet med en Mistica hvor flere personer som er viktige for vår kamp ble hedret. Å si deres navn, vite deres historie, og å bære med oss det de etterlot oss, er en del av vår oppgave som politiske aktivister i dag. Navnene deres ble skrevet ned på tekstil og seinere brodert i felleskap under møtet.

Marielle Franco

Den 14. mars 2018 ble den brasilianske feministen og politikeren Marielle Franco skutt og drept. Hun var svart. Hun var lesbisk. Hun var lokalpolitiker og hun var kvinne. En av de viktigste kampene politikeren og feministen Marielle Franco kjempet var mot kriminaliseringen av den svarte befolkingen. Hun vokste opp i favelaen Maré. I 2016 stilte hun som kandidat i lokalvalget for venstrepartiet PSOL. Det som skjedde var historisk. En svart kvinne fra favelaen valgt inn i bystyret. Nær 50 000 stemte på henne. Hun gikk åpent ut mot militariseringen av favelaen og kritiserte regjeringens «»pasifiserende»» politistyrker kjent som UPP. Pasifiseringen av Rios favelaer begynte i 2007 da politiprogrammet UPP ble opprettet. Siden da har drapstallene økt. Det var unnskyldningen den føderale regjeringen brukte da den sittende presidenten Temer i februar 2018 signerte et dekret hvor militæret overtok for politiet i Rio de Janeiro. Marielle Franco var en av kritikerne. Sikkerhet skapes ikke gjennom militarisering, mente hun og mange andre. Så ble hun selv skutt av sine meningsmotstandere.

!Viva Marielle Fraco!

Comandante Ramona

Helt sør i Mexico, i delstaten Chiapas, har urfolksorganiseringen kjent som Zapatistene, kjempet for selvråderett, demokrati, jord og likestilling i flere tiår. De gjorde seg kjent den 1. januar 1994 i et væpnet opprør mot den mexicanske staten, men alt før denne datoen hadde omfattende organisering foregått. Comandanta Ramona, en av zapatisthæren EZLNs viktigste talspersoner, var med i opptaktene til opprøret. Sammen med andre kvinner reiste hun rundt fra landsby til landsby og gjennomførte møter. Hva ville kvinnene få ut av et væpnet opprør? Hva var sentrale kampsaker for dem utenom de kollektive kravene? Ut av dette ble den revolusjonære kvinneloven skrevet ned, og kvinnene ble med i opprøret. Siden har zapatistkvinnene vært en bauta i kvinnekampen for urfolk, i Chiapas, i Mexico, i Mellom-Amerika og i verden. De kan invitere til internasjonale møter – og tusenvis av kvinner fra hele verden kommer. Når feminicidio tar livet av hundrevis av kvinner i Mexico hvert eneste år, kan zapatistkvinnene svare med at innenfor de zapatistkontrollerte områdene mistet ikke en eneste kvinne livet for hatkriminalitet i 2019. Det er sterkt, når vi vet hva som skjer i resten av landet. Den 6. januar 2006 døde Tzotzil-kvinnen vi kjenner ved navnet Ramona.

For oss lever hun, hennes kamp og zapatistkvinnens kamp.

¡Viva comandanta Ramona!

Marsha P. Johnson

Marsha P. Johnson var en skeiv svart trans-aktivist og kjent dragstjerne. Etter at hun forlot sitt strengt religiøse og konservative hjem og kunne leve ut hele seg, brukte hun all sin tid på den skeive rettighetskampen. Hun kjempet for retten til å være seg selv og var i permanent opprør mot trange kjønnsroller og rasisme. Marsha var en av lederfigurene som sto opp mot politiet under Stonewall-opptøyene. Hun unngikk å bli arrestert og ledet flere av de store protestene for skeives rettigheter de påfølgende dagene. På 70-tallet åpnet hun et hjem for skeive unge og unge transpersoner. Kort tid etter pride i 1992 ble Marsha P. Johnsen ble funnet død i Hudson-elva. Politiet klassifiserte dødsårsaken som selvmord, men etter press, og mistanker om hatkriminalitet, ble dødsårsaken i 2002 endret fra «»selvmord»» til «»ubestemt»». Marsha politiske rolle og arv ble forsøkt usynliggjort både på 70-tallet og frem til i dag, og hun fikk aldri den anerkjennelsen hun fortjente for sin kamp. I dag er det vår oppgave å sørge for at hun aldri blir glemt.

¡Viva Marsha P. Johnsen!

Elsa Laula Renberg

Sørsamiske Elsa Laula Renberg var en samepolitisk pioner og en kjempende kvinne. I løpet av sitt liv organiserte hun samer og kvinner i kamp for frihet og rettferdighet. Hun reiste rundt i Sapmí på starten av 1900 tallet og holdt foredrag og skoleringer om samenes rettigheter til territoriet, utdanning og organisering. I 1917 var hun med å arrangere Samenes første landsmøte i Tråante (Trondheim) som i dag har lagt grunnlaget for samefolkets dag, 6. februar. Hun er en av vår histories viktigste kvinner som inspirer oss i kampen for urfolks rettigheter her i Sápmi/Norge og i vår solidaritet med urfolk i Latin-Amerika.

¡Viva Elsa Laula!

Sarah Hegazi

Sarah Hegazi var en egyptisk sosialist, forfatter og lesbisk aktivist. Hun ble arrestert, fengslet og torturert i fengsel i Egypt i tre måneder fordi hun under en Mashrou ‘Leila-konsert i Kairo i 2017 løftet opp regnbueflagget. Arrestasjonen sammenfalt med Egypts nulltoleranse for offentlig støtte til LHBT-rettigheter i landet. Hegazi fikk asyl i Canada etter at hun slapp ut av fengsel, men hun slet med PTSD som følge av torturen i fengselet i Egypt. Hegazi identifiserte seg som kommunist og støttet brød- og frihetspartiet mens hun bodde i Egypt. I Canada ble hun involvert i Spring Socialist Network. Hegazi døde den 14. juni 2020 i Toronto, Canada, og hennes advokat bekreftet at det var selvmord. Et kort brev skrevet av Hegazi, på arabisk, sirkulerte på sosiale medier etter hennes død. I brevet skriver hun: «»Til søsknene mine – jeg prøvde å overleve, men jeg mislyktes, tilgi meg. Til vennene mine – opplevelsen var hard og jeg er for svak til å stå imot, tilgi meg. Til verden – du var grusom, men jeg tilgir.»

For Hegazi, for alle de som har blitt drept for å være den de er.

¡Viva Sarah Hegazi!