Livet, våre liv som kvinner kan blir skrevet gjennom tråder, vi må ikke snakke eller skrive det samme språket, nålene og trådene forteller historiene.
Å forstå raseriet, sorgen, og fortvilelsen over undertrykkelsene kan være vanskelig for de som ikke er der vi er. Vi roper, vi tar til gatene og regjeringskontorene, for å gå med Cristina, Lulú og Paulina, det betyr ikke noe om vi ikke kjenner dem, tar de en så svarer vi alle.

Kvinner som kjemper, kvinner som roper, kvinner, som broderer, lager mat, når vi snakker er vi motstand, på evig leting etter nye og bedre måter å leve på, for å kunne gå ut uten redsel, for å eie oss selv, for at alle skal ha de samme mulighetene og kjempe for en reell rettferdighet som de tok fra oss, for de som ved soloppgang våkner uten liv på offentlige plasser, langs veiene eller i parkene, for at de ikke skal glemme at VI VERKEN TILGIR ELLER GLEMMER.

*Lappen ble laget i september 2020 under en direkte aksjon i Ecetepec, et av episentrene for femicidio i Mexico, da kvinner brant ned instituttet for menneskerettigheter som en protest mot myndighetenes ignorering av eskaleringen av femicidio. Denne lappen, og flere andre, ble solgt til inntekt for kvinneaksjonen.