Da beskjeden kom om at Tyskland hadde okkupert Norge den 9. april 1940 stod min mormor på Bjørkelangen togperrong og ventet på neste avgang til Oslo. Hun gikk aldri på det toget. I stedet dro hun ut i skogen og var grenseløs de neste 4 årene. Allerede før jeg begynte på skolen insisterte mormor på å lære meg og strikke. Det var som om det hastet. Hun måtte sørge for at også jeg kunne lage varme klesplagg som gjorde det mulig å kjempe for friheten og hjelpe andre dersom jeg skulle trenge det. Høsten 2012 strikket jeg min første pasamontaña. Den var til ei compañera som skulle delta i 15-års markeringen etter massakren i Acteal, Chiapas.