Gjenbruk….

Lappen min er av lin, rest av gardinene på stua vår. Gjenbruk. Veldig mye av det jeg har fra brigade bruker jeg nemlig fortsatt! Jeg har lyst til å si noe om hva det gjør med en/meg å reise på brigade. Men det er vanskelig. For det gjør virkelig noe med deg som person. Hvis jeg skal prøve å oppsummere hva jeg har tatt med meg, så er det «respeitar a natureza» og tro på endring. Jeg føler meg så heldig og privilegert som har fått lære å kjenne verden på den måten. For meg er symbolene på denne lappen enkle, men innholdsrike:

Ananas, fra da vi deltok på den landsdekkende kongressen til MST. Det første vi gjorde da vi ankom Brasil. Lange dager med politisk program, og språkferdigheter som kom til kort. Bøndene solgte mat og ting på området, og jeg glemmer ikke smaken av HELT moden ananas. Ananasen var dyr. Den var mindre enn de ananasene jeg visste om til da i livet. Men fy så god. Jeg er av typen som ikke har vært så glad i ananas, og kan klø i munnen av den man kjøper i Norge. Senere lærte jeg hvor utrolig lang tid det tar før ananas blir moden! 150 dager! Respekt for frukten ass!

Hjerte: for alle menneskene jeg møtte. Familiene på landsbygda. Medbrigadister og verdens beste koordinatorer

Bølge: praia do casandoca. Vi besøkte etterkommere etter slaver, som sliter med fraflytting. Og som kjemper mot utbyggere. De ønsker å holde på kulturen, men rives mellom storbyens fristelser og eget opphav. Vi sov på stranda og smakte acaii. Nam, ny frukt i repertoaret.

Stjerne: barna i den bosetningen vi besøkte på kvelden. Vi var på karneval med en urban bosetting. Også besøkte vi noen som okkuperte litt lenger ut av byen. Tungt liv i brakkene. Barna smilte og lo, men det var tungt å se hvor lite de hadde. Men de hadde håp! Og det var et utrolig fint område, stjernehimmelen var så klar! Gjorde inntrykk.

Maracuja: det gikk rykte om at hun norske likte så godt mousse do maracuja. En dag våknet jeg til at en nabo hadde kommet med mousse til meg. Herlighet! Ja dette ble en favorittfrukt. Jeg var stadig overveldet over de vekstene de hadde som vi ikke har hjemme. Selv om vi har de i butikken så er det noe annet å vite opphavet og produksjonsmetoden. DEn ble også brukt som beroligende middel til barna på kvelden.

Sob a lona preta: Brakka til Nilo, aktivisten jeg bodde hos, brakka stod i en bosetning mer sentralt. Store landområder, så brakkene var plassert der hvor de var mer synlige og etterhvert som jord ble fordelt flyttet nye jordløse inn. Vi sov over i en nabobrakke, og Hedda hadde fått human-botflies på ryggen. MANGE.

MST, i rød glitterlim i tråd med organisasjonens merch. Det var jo som regel store flagg i billig syntetisk stoff. Skolering ved ENFF og i Mato Grosso. Roadblock. Demonstrasjon ved presidentpalasset. Med flere! For en organisasjon!

Sol, varmt vær. O sol ta quente, fica na sombre. Å ha hvit hud var tydeligvis noe å trakte etter. De lo når jeg fortalte at «alle nordmenn» vil være solbrune. Kreft-messig er det jo lurt å unngå solbrenthet.

Og dette er bare de minnene jeg rakk å brodere. Og jeg er ikke rask på broderihånda.