Gøy med valgkamp

Reisebrev skrevet av Frode Nystuen som solidaritetsbrigadist i Nicaragua, 2006:

Årets valg i Nicaragua har blitt sett på som det valget i Nicaraguas historie med minst valgfusk og snusk generelt. Det betyr ikke at forløpet til valget var fritt for skitne triks og andre obskuriteter. Partiene og deres tilhengere har tilsynelatende forsøkt å overgå hverandre i å tekkes eller å skremme velgerne.

FSLN og Daniel Ortega valgte en strategi som i ettertid visste seg å være fornuftig. Stikkordet er ufarliggjøring. FSLNs sjarmerende valgkampstrateg Rosario Murillo, kona til Ortega (som i sin tid sympatisk nok tok Ortegas side i incestsaken der Ortega ble anklaget for å misbruke sin datter), fikk FSLN til å skifte farger fra de tradisjonelle svarte og røde til rosa og turkis. Rosa og turkise plakater med trynet til Ortega og slagordet paz y reconcilliacion (fred og forsoning) i gult har preget Nicaragua de siste månedene. Dette har i meg som trondheimsgutt vekket traumatiske minner fra Ari og Marthas bryllupsfeiring i Trondheim. De hadde også rosa og turkis som fargevalg på bannere som hang over hele Trondheim sentrum.

FSLN blir mistenkt for å ha brukt deler av valgkampbudsjettet på å ha kjøpe opp motstandernes medlemmer. Som lyn fra klar himmel gikk plutselig Salvador Talavera, den tidligere kommandanten for Contrasstyrkens nordkommando og tredjekandidat for ALN, FSLNs hovedmotstander inn i en såkalt forsoningsavtale med Daniel Ortega på riksdekkende tv. Ikke nok med det, men Talavera uttalte også at Eduardo Montealegre, ALNs presidentkandidat var en flott kar, men sannsynligvis ville gjøre seg bedre som presidentkandidat i Costa Rica. Montealegre og store deler av ALN ble naturlig nok sure og mente at Talavera måtte trekke seg uten å få gehør hos Talavera.

ALN har på sin side gjort sitt best for å få nicaraguanerne til å tro at åttitallet med borgerkrig, tvangsrekruttering, massakrer på urbefolkning, inflasjon og amerikanske bakkestyrker vil nærmest komme flyvende inn stuedøra om Ortega skulle vinne valget. Dette budskapet har blitt sendt om igjen og om igjen gjennom tv-reklamer. I tillegg har Jeb Bush, den amerikanske presidentens yngre bror, kommet med helsides avisannonser (betalt av ALN som igjen er betalt av USA) hvor han støtter alle nicaraguaneres rett til å velge den man vil, MEN at man må huske på åttitallet, borgerkrig og blodbad og at dette for kan skje igjen OM man skulle ta feil valg.

Også kristne grupperinger har trått til for ALN gjennom rett og slett erklære at Daniel Ortega er Dyret i Åpenbaringen. D`n i Daniel Ortegas signatur ser nemlig ut som et 6-tall, og det er seks bokstaver i Daniel og det er jo vitterlig 2006 som er valgåret. Om dette ikke er bevis nok i seg selv så har man funnet et kirkemaleri med en demon som er til forveksling lik Ortega i profil (særlig hvis man tegner på en bart i Photo Shop).

PLC, det tradisjonelle liberalistpartiet er et skikkelig tullete og gjennomkorrupt parti som har gjort så mye tøysete ting både før, under og etter valget at jeg bare får plass til noen få ting her. De startet friskt med å innføre en ekstraskatt på 5 % for alle ansatte i Bluefields kommune. Skatten gikk rett i PLCs valgkampkasse, noe de ikke en gang la skjul på og de ansatte som nektet å betale fikk sparken.

PLC har opptil flere ganger forsøkt å lure liberale velgere bort fra den liberale hovedmotstanderen ALN. Først kom et par PLC-medlemmer i USA med en proklamasjon at alle nicaraguanere i USA krevde at Eduardo Montealegre skulle trekke seg til fordel for PLCs kandidat Rizo. PLC delte også ut i dagene før valget 175 000 løpesedler som hevdet at Montealgere hadde trukket seg.

MRS, det sandinistiske utbryterpartiet, er vel det partiet som har pekt seg ut som det mest sympatiske i valgkampen. De har riktignok drevet en litt fjollete valgkamp hvor deres kandidat Edmundo Jarquin erklærte seg som den stygge presidentkandidaten eller bare styggen (El feo) til tross for at han er ganske søt og uten tvil den presidentkandidatene som har mest tillitsvekkende utseende. Jarquin har ikke helt lykkes med denne kampanjen fordi at veldig mange nicaraguanere vet rett og slett ikke hvem mannen er. Jarquin trådte inn som presidentkandidat etter at den langt mer kjente Herty Lewites døde og har ikke helt klart å markere seg hos de store massene. Som en følge av dette har de plassert avdøde Lewites på nesten alt av valgkampmateriell, men ikke nok med det, de har også laget en Herty-klon som gjør at folk kan bli minnet på den gamle partilederen. Det grenset mot det makabre når Jarquin og Herty Lewites enke stod side om side med Herty-klonen, en slags robot med en dårlig skjult tv-skjerm som spiller av gamle Herty-taler.

Det føles naturlig å avslutte med Alternativo por Cambio (AC) og Eden Pastora. AC har en helt usannsynlig vag profil og ingen vet egentlig hva de står for. De plasserer seg som et sentrumsparti, men man kan komme i fare for å mistenke den gode Eden for å være en smule oppmerksomhetssyk og ikke egentlig så opptatt av politikk. Eden Pastora var kommandant under borgerkrigen og gikk under navnet Commandante Cero. Han gikk for øvrig tom for penger på slutten av valgkampen og hadde ikke råd til å holde et skikkelig avslutningsfolkemøte som de andre partiene. I stedet satte Commandant Cero seg i sitt lille privatfly og ropte det glade budskap med megafon utover Managua.