FN`s 4.internasjonale kvinnekonferanse i Beijing , september 1995

Vi fikk reise til Beijing som representanter fra Kvinneutvalget i Latinamerikagruppene og FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), Kirsten Mellin-Olsen og jeg. Vi skulle snakke om og vise fram noe av vårt arbeid i Guatemala.

På lappen ser man konferansens offisielle symbol med den kinesiske mur tegnet som bakteppe, og nettopp høyt oppe på denne muren jobbet Kirsten og jeg med å ferdigstille montasjen av bilder for utstillingen vi skulle presentere. Vår kontakt med CONAVIGUA hadde brakt Kirsten og Kari til de interne flyktningene, CPR (Det Sivile Motstandsfolket), i Guatemalas jungel hvor barna fikk tegne sine sterke opplevelser. Disse visuelle vitnesbyrdene skulle gjennom vår utstilling vises fram for kvinner og menn som med sitt engasjement hadde kommet til konferansen i Beijing med ønske om å bidra til rettferdighet i verden.

Konferansen som brobygger:

En bro fra CPR og CONAVIGUAS arbeid i Guatemala til FNs kvinnekonferanse i Beijing blir synliggjøring av viktig arbeid og bygger HÅP.

Utstilling av tegninger fra barn som blir forfulgt i eget land blir som en bro fram og ut i verden. Vitnesbyrd om hva som skjer gir HÅP om endring.

Mange møter med sterke kvinner, sterke historier og stort engasjement. En bro mellom kvinner i ulike deler av verden bygger nettverk og HÅP.

Jeg fikk delta i et kjempestort kor av aktive kvinner fra hele verden og vi sang til en idrettsarena full av engasjerte mennesker. Det føltes som en bro til glede og HÅP.

En offisiell plattform for forbedringer i verden ble laget i løpet av konferansen, en handlingsplan ble vedtatt med tiltak for å styrke kvinners sosiale, økonomiske og politiske posisjon med 12 definerte problemområder, eksempelvis fattigdom, vold, helse, menneskerettigheter, fredsarbeid mm.

En bro til HÅP om en bedre verden for alle.