Farmor Kirsten dro til Guatemala for første gang på grunn av alle fargene der. Som kunstner elsker hun farger, og hun er i seg selv den mest fargerike kvinnen jeg kjenner. Det var aldri en selvfølge at hun skulle få lov til å jobbe som kunstner, og jeg ser på hennes bruk av farger som et uttrykk for selvstendighet.

Guatemala har blitt et land som betyr langt mer enn vakre farger for farmor. Hun bruker blant annet fargene for å synliggjøre og kjempe for rettferdighet og frihet for alle de som opplever det motsatte. På grunn av henne og menneskene jeg møtte da jeg ble med til Guatemala, forbinder jeg sterke farger med styrke, fryktløshet og frihet.